FLOKA Studentredaksjon

Mycota: Soppfabrikken som åpner nye dører i Lillehammer

Hva kan man gjøre med en ubrukt barnehage, gamle julenek og kaffebønneskall?

Hvis du har to kreative hoder med personligheter med bakgrunner som utfyller hverandre bedre enn Batman og Robin, så kan du starte din egen soppfabrikk i Lillehammer hvor personer fra rus og kriminalomsorgen skal få muligheten til å dyrke mikrogrønt, sopp og spirer!

Det gjorde nemlig Julian og Vetle, gutta bak det sosiale entreprenørskapsprosjektet Mycota. Vi tok en tur innom for å si hei og for å sjekke ut hvordan det går med prosjektet deres.

Vetle plukker oss opp ved Studenten på høgskolen og kjører oss til Bruvollen barnehage.

Her blir vi møtt av Julian og Stian som har jobbet der hele dagen, gir oss en varm velkomst og tar oss med på en omvisningstur av de sjeldne.

Vi starter med å se på utsiden av eiendommen. Gutta føler seg heldige med å ha fått lov til å boltre seg her og har store planer for veien videre. Vetle viser meg stolt hvordan brannsklien fungerer mens Julian forklarer hvordan de har stelt i stand med planter i blomsterbedet på utsiden.

Etter en kjapp omvisning av utsiden av huset, blir vi invitert inn til hjertet av selve «soppfabrikken». Noe av det første som møter oss er gamle julenek og kaffebønneskall. Jeg blir nysgjerrig og spør Vetle hva han har tenkt til å gjøre med dette. Vetle svarer:

«Dette er masse julenek og kaffebønneskall som blir kasta, da de fleste ser på dette som avfall, men for oss er dette veldig nyttig fordi det er helt super mat for soppen. Det er det som er så kult for dette er ting som folk ser på som avfall, men vi kan bruke det til å produsere sopp og annen type mat med det.»

Vetle

Disse gutta slutter aldri å overraske, tenker jeg i mitt stille sinn. Ikke bare er det et sosialt entreprenørskapsprosjekt, men så er det attpåtil miljøvennlig også. Miljøvennlig, kreativt og ærlig arbeid.

Før vi går videre innover legger jeg merke til en suspekt plante som ikke ser ut som den hører til i soppriket. Jeg blir nysgjerrig og spør Vetle hva det er. Han svarer:

«Dette er et pilotprosjekt hvor vi prøver å produserer tomater og chili. Vi eksperimenterer med litt forskjellige planter og spirer for å se hva vi er kan få til.»

Vetle

De dyrker sopp og mikrogrønt, men har også symaskin, keramikkutstyr og planer om en god, gammaldags smie nede i kjelleren. Det er åpenbart at kreativiteten blomstrer til nye høyder hos Mycota. Det nye keramikkutstyret deres (på bildet under) er blant annet med på å gi de besøkende et større utvalg av terapeutiske aktiviteter som fostrer til økt mestringsfølelse.

Vetle smiler lurt og sier at de var nødt til å prøvekjøre spinnestolen og sakte men sikkert lære seg hvordan alt fungerer før de skal begynne å lære bort til andre.

I første omgang var det, kanskje ikke så overraskende, keramikkfigurer sterkt relatert til soppens rike som ble laget. Navnet «Mycota» betyr nemlig «Soppens rike» eller «The Fungi Kingdom» på engelsk. Vetle må si seg fornøyd med den nye installasjonen og sin nye kreasjon.

Mens vi er på besøk tar det ikke lang tid før Julian og Vetle diskuterer hvor de skal flytte ting. For meg som utenforstående får jeg inntrykk av at Mycota er barnet deres og de som foreldre er veldig opptatt av å gi dette barnet en god oppdragelse, om det er lov å si. Det blir flyttet på kasser, hyller og trykkokere mens vi er der og det gjøres nøye vurderinger av hva den mest optimale plasseringen for de ulike tingene er. De startet prosjektet for ca. 6 måneder siden og har kommet langt, men det er fortsatt mye sjauing, og anskaffelse av en mega-autoklav samt litt lab- og produksjonsutstyr som gjenstår.

Vi går opp i andre etasje og gutta viser meg hvor «the magic happens». Groteltet med hyller og UV-lys er på plass og om ikke alt for lenge vil dette teltet være fullt av nye spirer og sporer som skal være med på å «gro et nytt liv» for personer fra rus – og kriminalomsorgen.

Vetle nevner at de har fått uventet mye støtte og positive tilbakemeldinger fra tilnærmet alle de har snakket med. Kommunen og NAV, men også venner og bekjente har brettet opp ermene, gitt stående applaus og vært med å på å ta i et tak. Stian (avbildet med caps) er en gammel kompis av Julian som har flyttet til Lillehammer for å hjelpe og har vært med på det han kaller en «spennende prosess» i litt over 1 måned.

Vi blir dratt med i rommet ved siden av for å se på litt «live action» i et annet grotelt. Julian kan fortelle at det vi ser på nå i «pilot-teltet» er to forskjellige typer sopp: Lions Mane og Blågrå østers. I dette teltet har de dampmaskin. Riktignok ikke samme type som en kan finne på utesteder og konserter, men en dampmaskin for å skape optimale, fuktige forhold for soppen.

Julian forklarer hvordan de har testet ulike nivåer  av luftfuktighet og temperatur i groteltet og at det oppstår en konkurranse mellom soppen de prøver å dyrke og soppen de prøver å unngå. En spennende prosess jeg har hørt overraskende lite om i mitt 25 år lange liv. Julian supplerer med å si:

«det er en kunst å finne den rette balansen mellom temperatur, luftfuktighet, oksygen, størrelsen på teltet, målet er å finne en gyllen balanse.»

Julian

Det har vært en bratt læringskurve og mye arbeid men det er ærlig, meningsfullt arbeid og gutta er enige om at dette prosjektet gir dem mye mening i livet. Forhåpentligvis vil dette være et sted hvor tidligere rusmisbrukere og personer fra kriminalomsorgen kan komme å føle på den samme livsgleden og meningen som gutta har fått. Det er målet.

Jeg stiller et brått spørsmål om hva de viktigste lærdommene de har fått ut av prosjektet er. Gutta ser på hverandre og ler godt. Det er mye, sier de i kor.

Julian sier med et smil om munnen:

«Det er vanskelig å si hva som er viktigste, for det handler om mye forskjellig. Det handler om å bli selvstendig næringsdrivende, lære seg å dyrke sopp, forholdet seg til mattilsynet, markedsføring i sosiale medier, sosial entreprenørskap biten, samarbeidet med NAV osv.»

Julian

En bratt læringskurve gutta ser ut til å nyte.

Vetle supplerer:

«Vi har også lært mye om oss selv, vi har lært hvor kule folk er og vi er evig takknemlige for alle hjelpen og støtten vi har gått, både av venner og bekjente, men også av  kommunen, NAV og personer som er kommet gjennom arbeidstiltak fra NAV.»

Vetle

Gutta har vært veldig ressurseffektive, nesten alt er hentet gratis fra finn eller donert. På tross av dette er det på ingen måte magert eller mangelfullt hva gjelder møbler og utstyr i denne nedlagte barnehagen.  

Nede i kjelleren skal det være smie og/eller drivhus, så den originale ideen om smie er ikke lagt på is. De skal ha dyrkekjeller, smie, keramikk-verksted i stua, og soppfabrikk i 2. etasje.

Her er det med andre ord mer enn nok å gjøre for store og små.

Gutta fra Mycota har gjort en gammel barnehage til et magisk, inviterende sted hvor personer fra rus og kriminalomsorgen kan starte å gro sin nye og bedre fremtid. Jeg tror jeg snakker for resten av Norge når jeg sier at Mycota er et sosialt entreprenørskapsprosjekt som gjør Norge til et bedre sted å bo. Lykke til, gutta!

Lyst til å vite mer? Vi har en egen podcast med grunnleggerne av Mycota, Vetle og Julian, og den kan du høre her:

Ønsker du å være med på den eventyrlige reisen Mycota har begitt seg ut på?

Da kan du støtte dem ved å besøke disse lenkene:

Følg dem på instagram her

Gi et økonomisk bidrag her

Avatar photo

Markus Lunner

Reporter – Psykologistudent og podkastentusiast med stor interesse for medmennesker og personlige historier. Hvis du ikke ser meg intervjue noen, så finner du meg garantert på radiorommet. #gudoghvermann

Translate

EnglishFrenchGermanItalianNorwegianSpanish

Våre studentpodkaster!

Følg oss på Facebook eller Instagram

X