FLOKA Studentredaksjon

Kjærlighet

Å stille deg selv i en posisjon som er vanskelig: hvis det jeg har lært er kjærlighet, ikke er kjærlighet, hva er det da?

Bilde: NeONBRAND on Unsplash

Å våge og ikke tro på den

Å våge og ikke tro på kjærlighet slik du har lært at den skal være, er å ta et valg om å finne ut hva det er for deg. Mange av oss har lært fra andre hvordan det kan se ut, hvordan det ikke ser ut, hva det kan være og ikke være. Ofte skjer dette automatisk og du stiller ikke spørsmål ved det. For da stiller du deg selv i en posisjon som kan være vanskelig: hvis det jeg har lært er kjærlighet, ikke er kjærlighet, hva er det da? Og ikke minst en sprekk i bildet du hadde skapt for å forholde deg til det på. Kanskje ikke aller minst å forholde deg til mangel på kjærlighet.

Dette er ikke en behagelig reise, men en reise som er nødvendig. Spesielt når det kan gå opp for deg selv at “Jeg vet ikke hva kjærlighet er”. Eller til og med erkjenne; “Jeg tror ikke på kjærlighet”. Dette kan vekke ulike emosjoner som sorg, sinne, frykt, skam, benektelse… uttrykkene kan være mange. Likevel, ved å ikke våge og stille deg spørsmålene blir det en form for å beskytte deg selv. Da blir jo spørsmålet om du beskytter deg fra det som ikke er kjærlighet, eller om du beskytter deg fra kjærligheten. 

Betinget kjærlighet, er ikke kjærlighet

I boken Eros av Barbara Emrys og Don Miguel Ruiz utforsker de betydningen av kjærlighet og hvor betinget den ofte er i dagliglivet. For, som de nevner, så er ikke kjærlighet om kontrakter og avtaler. Likevel har det blitt en form for betinget kjærlighet: “Jeg vil elske deg hvis følelsene mine ikke blir såret”, “Jeg elsker deg hvis du følger mine regler”, “Jeg elsker deg hvis behovene mine blir møtt”. For der det eksisterer slike betingelser åpner det også opp for skuffelser. 

People disappoint, but love never does

– Don Miguel Ruiz (i boken Eros)

Det er kanskje ikke kjærligheten som sårer, men forventningene til hva kjærlighet skal være. Ikke minst hvilke historier du forteller seg selv når behovet for kjærlighet ikke nødvendigvis blir møtt av en annen. For av ulike grunner så kan vi mennesker skuffe hverandre. Til og med uten intensjon om å gjøre det. Spesielt når du har et ønske om å bli elsket på egne premisser. Utfordringen ligger i om premissene har blir snakket om eller ikke. For ofte forventes det bare at den andre skal respektere disse premissene uansett. På en slik måte skaper vi hindringer, misforståelser og konflikter. For det er viktig å være sårbar og åpne opp om hva dine behov er, hva den andres behov er, og hvordan dere eventuelt kan møte disse. Det å velge og være modig i sårbarheten uten å vite den andres reaksjon på forhånd. Noe professor Brené Brown skriver og uttaler seg mye om; det å våge og være sårbar.

Å våge og anerkjenne egen historie

Personlig finner jeg kjærlighet utfordrende etter seksuelle overgrep i barndommen og overgrep skjedd i voksen alder.  Derfor er det viktig for min del å påpeke at handlingene aldri var greit. Mye av reisen for min del har vært å tillate meg tid til å kjenne på konsekvensene av slike hendelser. At det tar tid å snu mønstre, tanker og historier om hva handlingene har påført meg, opplevelse av skam og bebreidelse, hva som er sant og ikke. Ikke aller minst tilgivelse.  Derfor er det på sett og vis noe magisk med å erkjenne at kjærlighet ikke er det mitt system har trodd at det var. At kjærlighet handler om å romme deg selv på godt og vondt, og egentlig en erkjennelse om at alle emosjoner, alle deler av deg er vakre. Videre at historier som ble skapt er leksjoner du kan lære av, og du kan gå videre på reisen ved å lære andre måter å se ting på. Å se lyset i tunnelen om du vil.

Hva er kjærlighet?

Fra en som personlig elsker å lese, reflektere, undersøke, så finnes det mange forfattere og vise mennesker du kan spørre. Likevel, min erkjennelse er at kjærlighet handler om å erkjenne egen kraft og tillit til deg selv. For hva som gir gjenklang i deg når andre kommuniserer, ytrer behov og kan velge å møte deg eller ikke i kjærlighet, handler om å gi deg selv tid til å kjenne etter. Å kjenne etter om dette stemmer for deg. Ikke minst hva andres handlinger kan aktivere i deg. Som du dermed kan lære av og samtidig ta ansvar for at har blitt aktivert. At kroppen prøver å fortelle deg noe; et ønske, et håp, eller en historie du kanskje ikke har ønsket å innse. Å observere historiene uten å dømme med et kjærlig og nysgjerrig blikk på det.

Å skape kontakt med deg selv

Det kan ta tid å skape den kontakten med deg selv igjen. Spesielt hvis du også er en av dem som har opplevd en del på livets reise. Å finne tilbake til din stemme, din kjærlighet, å våge og å si nei til andre og ja til deg selv. Grenser, respekt, aksept og et kjærlig rom som dannes i møte med deg selv når du tillater å kjenne på vekten av historier, emosjoner og illusjoner som kanskje ikke har blitt rommet tidligere. Å anerkjenne historiene, anerkjenne deg selv og måter du valgte å håndtere ting på med kjærlighet. Ikke minst det å tilgi deg selv og andre for det som har skjedd. Jeg sier ikke at det blir lett, men samtidig handler det om å anerkjenne hva som skal til for at du skaper kjærlighet i ditt eget liv. Noen ganger handler det om en balanse om å kjempe for det, og andre ganger om å gi slipp.

…og å lytte til deg selv

Hva som er det rette valget, er ikke noe enkelt svar å gi ettersom det er noe du selv vil måtte ta et valg på og konsekvensene sådan. Bare vit at noen ganger så trenger du å lytte til den delen jeg vet er i deg. Den delen som rommer en stillhet til å se, å kommunisere, og våge å ta et skritt i en retning du innerst inne vet er rett for deg uten at du alltid vet hvorfor. Du bare vet, eller kjenner at det er rett for deg akkurat her og nå. Og noen ganger er du heldig til å møte lærere og andre som kan veilede og støtte deg på veien. Å gi deg rom til å lære nye verktøy og strategier som passer for din reise.

Takk for at du leste. Det betyr mye.

Med kjærlighet,

Annette

Har du opplevd overgrep og ønsker å snakke med noen? Ta kontakt med Dinutvei.no her

Avatar photo

Annette Torp

Psykologistudent som elsker å reflektere over livet. Du kan finne meg med nesa i en bok, eller dagdrømmende ut av vinduet mens jeg skribler ned noen ord. Elsker gode samtaler og å lytte til andres historier og visdom.

Translate

EnglishFrenchGermanItalianNorwegianSpanish

Våre studentpodkaster!

Følg oss på Facebook eller Instagram

X